24 timer med læring og team-building

iRacing 24 hours of Daytona er vel gjennomført for utøverne i Next Generation. Unggutta representerte Coanda som junior-utøvere og de hadde satt som mål at utøverne først og fremst skulle fullføre løpet, og med dette få erfaring og viktig kunnskap om langdistanseløp i øverste divisjon.

Målet var da satt, så vi i EVEN rettet vårt fokus på hvilke effekter vi kunne oppnå ved å kjøre løpet, med bakgrunn i vår utviklingsidé for unge utøvere.

«Filosofien er å utvikle kunnskapsrike, utviklingsorienterte og selvstendige utøvere som er i stand til å ta et stort ansvar for egen utvikling.»

For første gang tok Marius og jeg ett skritt tilbake når utøverne skulle kjøre en konkurranse, og det til og med for utøvernes sitt første offisielle oppdrag som Coanda- utøvere. Coanda er for øvrig å regne som verdens beste simulatorlag - og vant også løpet totalt med sine senior-utøvere.

Oppgaven Next Generation-gutta fikk fra oss var ganske enkel; Nå har vi jobbet sammen i over ett år og dere har opparbeidet dere masse kunnskap og erfaring, nå gjelder det å bruke den. For å klare dette må dere jobbe som ett lag og kommunisere tett (på engelsk) med Coanda og Philip Stamm som er teamsjef i Coanda.

Min erfaring er at hvis utøvere får kunnskap, tillit og ansvar i ung alder så vil de vokse raskere som mennesker og idrettsutøvere. Marius og jeg var veldig spente når disse utøverne på 13 og 14 år skulle konkurrere i et 24 timers løp alene og det i verdens beste simulator team, mot flere tusen andre utøvere.

Bekymringen viste seg å være bortkastet. Umiddelbart steppet disse utøverne opp og tok ansvar. Makan til team arbeid har jeg knapt sett! De coachet hverandre, motiverte og dyttet hverandre frem. Når den ene kjørte, fungerte en annen som ingeniør og passet på bensinforbruk, dekkslitasje og fungerte som spotter.

Kommunikasjonsplattformen vi bruker under løp er bygget opp med flere kanaler. Utøveren sitter i en kanal som vi kaller «car». Utøver sitter alene og kjører, men med åpen linje inn til kanalen vi kaller «box». I «box» er det ingeniøren som er sjef og er den som styrer kommunikasjonen inn til «car». I «box» kan andre med gitt tilgang kunne være, noe også de andre utøverne var under store deler av løpet når de ikke sov. Denne «box´n» ble rene energibomben med kreative diskusjoner på hvordan de sammen skulle prestere, utvikle seg og kjøre.

På slutten av løpet logget jeg meg på for å sjekke hvordan det gikk og skulle ta en prat med utøverne som jeg forventet skulle være i box´n og følge avslutningen på løpet sammen. Når jeg gikk inn i box´n var det tomt der, noe det definitivt ikke skulle være. Der skulle jo minimum ingeniøren sitte og hjelpe han som kjørte. Men med et raskt blikk på kanalen "car" så jeg at der satt jo plutselig alle sammen «inne» i bilen for å støtte og hjelpe Benjamin i mål på løpet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt rørt, men måtte samtidig le litt for meg selv, snakk om team-building! Og for en fin gjeng med ungdom!

Jeg føler meg privilegert som kan jobbe med ungdom, og de minner meg på at vi voksene aldri må slutte å drømme. La oss voksne tilrettelegge og gi ungdom muligheten til å utvikle seg igjennom sine drømmer. Bonusen for oss voksne er at vi kan høste masse energi, inspirasjon og lære nye ting igjennom deres handlinger.

Avslutningsvis så vil jeg igjen hente frem EVEN sin utviklingsfilosofi av utøvere så dere alle kan reflektere litt over denne.

"EVEN skal utvikle kunnskapsrike, utviklingsorienterte og selvstendige utøvere som er i stand til og ta stort ansvar for egen utvikling"

Roy